Major Dundee
prev.
play.
mark.
next.

:44:02
Det måtte du.
:44:05
Men det var ikke lett, og det respekterer jeg.
:44:07
Jeg trenger ikke respekt fra en mann
som fikk brødre til å kjempe mot brødre.

:44:14
Jeg ba soldater slåss for sitt land.
:44:17
- Du svek det.
- Hvilken land kan jeg svike?

:44:20
Jeg slåss for det eneste landet jeg har igjen,
og jeg dreper i en håpløs kamp for det.

:44:25
Men ikke menn
som var mine naboer og venner.

:44:30
Venner.
:44:31
Den beste vennen du har hatt,
var mannen som fikk deg inn på West Point.

:44:34
Han ble drept med 2. Michigan
i Chickamauga sist vinter.

:44:37
- Visste du det?
- Det visste jeg.

:44:41
Du er en såkalt ridder,
en irsk potetbonde med soldatlue...

:44:46
som slåss for et storslått plantasjehus...
:44:50
du aldri har hatt og aldri vil få.
:44:55
Hvordan ser du på deg selv, major Dundee?
:45:00
Har du tenkt over hvorfor de gjorde deg
til fangevokter og ikke soldat?

:45:37
22. desember, 1864.
Vi er fem uker inne i Mexico...

:45:41
og vi har mistet all kontakt med apachene.
:45:44
Selv speideren, Samuel Potts,
innrømmer dette, og jeg er glad.

:45:48
Jeg vil gjerne hevne massakren,
men jeg husker den for godt, og jeg er redd.

:45:53
Hvordan kan vi fange vinden
eller drepe en fiende vi ikke kan se?


prev.
next.