1:52:00
Glatt ut de biske rynkene i pannen!
1:52:03
Send ikke pileskudd av hånske blikk
1:52:07
mot din mester, drott og konge!
1:52:10
For det gjør din skjønnhet
til en frostbitt mark.
1:52:15
Din husbond er ditt liv,
ditt ly, din herre og hersker,
1:52:21
den som sørger for
ditt vel og livsopphold,
1:52:23
og setter inn sin kropp
i slit på land og sjø,
1:52:29
han står på vakt
i stormfull natt og frossen dag,
1:52:32
mens du kan ligge hegnet,
varm og trygg der hjemme.
1:52:37
Han krever ikke mer igjen av deg
enn varme, vennlig vesen,
1:52:45
lydig troskap.
1:52:50
En liten rente på et så stort lån!
1:52:57
Den ærefrykt som undersåtten skylder,
1:53:02
skylder kvinnen jo sin mann,
1:53:14
og blir hun trassig, tverr, sur, vrang
1:53:20
og nekter å underordne seg
hans gode vilje,
1:53:23
er hun da annet enn en frekk rebell
1:53:26
og sviker mot sin herres kjærlighet?
1:53:30
Jeg skjemmes ved at kvinner dumt
erklærer en krig når de på kne bør be om fred,
1:53:37
at de vil herske, være suverene,
1:53:40
istedenfor å elske, lyde, tjene.
1:53:46
Vår kropp...
1:53:48
er sart, myk, svak og lite skikket
1:53:53
for denne jords tumulter.
1:53:56
Bør da ikke vårt vesen også være mykt, av
samme beskaffenhet som denne ytre ramme?