1:53:02
skylder kvinnen jo sin mann,
1:53:14
og blir hun trassig, tverr, sur, vrang
1:53:20
og nekter å underordne seg
hans gode vilje,
1:53:23
er hun da annet enn en frekk rebell
1:53:26
og sviker mot sin herres kjærlighet?
1:53:30
Jeg skjemmes ved at kvinner dumt
erklærer en krig når de på kne bør be om fred,
1:53:37
at de vil herske, være suverene,
1:53:40
istedenfor å elske, lyde, tjene.
1:53:46
Vår kropp...
1:53:48
er sart, myk, svak og lite skikket
1:53:53
for denne jords tumulter.
1:53:56
Bør da ikke vårt vesen også være mykt, av
samme beskaffenhet som denne ytre ramme?
1:54:04
Hør, dere tverre, maktesløse krek,
1:54:08
hør:
1:54:09
Jeg har hatt vel så stolte mål som dere,
1:54:11
vært vel så tapper og hatt bedre grunn
til å møte ord med ord og støt med støt,
1:54:17
men innser at vår lanse er et strå.
1:54:21
Legg hånden foran ektemannens fot.
1:54:25
Her er min hånd
som tegn på oppgitt kamp,
1:54:31
og vil min herre trå på den -
1:54:35
så tramp!
1:54:44
Jeg sier: for en kvinne!
1:54:51
Kom, kyss meg, Kate.