:26:02
Kom igjen, Terry.
:26:07
På tide med rettferdighet!
:26:47
Hvorfor stopper vi her?
:26:51
- Carol.
- Hva?
:26:57
Jeg tror ikke jeg kan
styre meg lenger.
:27:00
- Kan du ikke?
- Jeg må ha deg.
:27:04
Meg?
:27:06
Hele kvelden har du sittet der,
og du har vært så sexy...
:27:09
og det har vært så varmt her ute...
:27:11
og jeg kan ikke vente lenger.
:27:15
Mye av det
var skuespill, altså.
:27:17
For eksempel da jeg gråt.
Det var bare skuespill.
:27:20
Det har bygd seg opp inni meg
som en vulkan hele kvelden.
:27:23
Hvis du hadde fortalt meg hvor du bor,
kunne jeg kjøre deg hjem...
:27:27
men du vil ikke si hvor du bor,
så da sitter vi her.
:27:30
Jeg mener, jeg må bare ha deg.
Det er for sent.
:27:34
Det er ikke for sent.
Det er aldri for sent!
:27:36
Ramonagaten 231. To-tre-én.
:27:39
Jeg skal vise deg.
Det er lett å finne.
:27:50
Hei, Steve.
Er det greit at jeg slår meg ned?
:27:52
Ja. Vær så god.
:27:54
Har fem minutter fri,
og jeg så at du var helt alene...
:27:57
for en gangs skyld.