:27:00
- Kan du ikke?
- Jeg må ha deg.
:27:04
Meg?
:27:06
Hele kvelden har du sittet der,
og du har vært så sexy...
:27:09
og det har vært så varmt her ute...
:27:11
og jeg kan ikke vente lenger.
:27:15
Mye av det
var skuespill, altså.
:27:17
For eksempel da jeg gråt.
Det var bare skuespill.
:27:20
Det har bygd seg opp inni meg
som en vulkan hele kvelden.
:27:23
Hvis du hadde fortalt meg hvor du bor,
kunne jeg kjøre deg hjem...
:27:27
men du vil ikke si hvor du bor,
så da sitter vi her.
:27:30
Jeg mener, jeg må bare ha deg.
Det er for sent.
:27:34
Det er ikke for sent.
Det er aldri for sent!
:27:36
Ramonagaten 231. To-tre-én.
:27:39
Jeg skal vise deg.
Det er lett å finne.
:27:50
Hei, Steve.
Er det greit at jeg slår meg ned?
:27:52
Ja. Vær så god.
:27:54
Har fem minutter fri,
og jeg så at du var helt alene...
:27:57
for en gangs skyld.
:28:00
- Hvor er Laurie?
- Jeg vet ikke.
:28:03
Jeg trodde dere skulle være sammen,
siden det er siste kvelden.
:28:05
- Det er slutt.
- Hva?
:28:08
- Det er ikke så farlig.
- Hva skjedde?
:28:10
Budda, du har en time igjen.
Få opp farten.
:28:13
Jada, jada,
gammern! Slapp av!
:28:16
Hør her.
:28:18
Jeg er ferdig om en time, og jeg
tenkte du kanskje kunne komme bort.
:28:26
- Jeg vet ikke.
- Hvorfor ikke?
:28:45
Denne gangen er det bare for moro.
:28:49
Greit?
:28:54
OK.
Vi sees senere, da.
:28:58
Budda, vent.