:09:10
- Her.
- Takk, kamerat.
:09:12
Er det ikke vidunderlig?
:09:14
Jo, det er et rot, spør du meg.
Den Hawk-fyren burde vært hengt.
:09:18
Hva?
:09:25
Jeg kommer!
:09:31
Fru... Steinmetz?
Jeg er Willoughby Whitfield.
:09:34
- Jeg vil gjerne diskutere noen forretninger.
- Vær så god å komme inn.
:09:38
Jeg kan ikke. Denne bilen
har rullet seg opp på foten min.
:09:42
Å, kjære.
:09:43
Jeg tipper du glemte å sette på håndbrekket.
:09:45
Herbie, skammer du deg ikke?
:09:48
Kom deg vekk fra Mr. Whitfield's fot!
Herbie passer på meg.
:09:51
Herbie?
:09:52
Men jeg er istand til å ta vare på meg selv.
:09:56
Jeg skulle akkurat til å lage
meg en god kopp te.
:09:58
- Kom inn og få en, du og.
- Takk skal du ha.
:10:02
Jeg må smigre litt med Herbie.
Han pleide å være en berømt racerbil.
:10:07
Men sjåføren hans dro til Europa
for å kjøre utenlandske biler,
:10:10
så han er litt fornærmet.
:10:12
- Det kan man jo forstå.
- Ja. For å snakke forretninger,
:10:16
folk er bekymret for at du bor i denne
brannfellen, så jeg kom for å ...
:10:20
Brannstasjon, unge mann, ikke brannfelle!
:10:22
Brannstasjon, ja. Det kan være som det vil,
det minste vi kan gjøre...
:10:29
Stopp med det! Det er rett og slett uforskammet.
:10:34
Hvet du hva han spilte?
:10:36
"Ikke stol på ham, lille pike".
Ikke ta det personlig.
:10:40
- Han er en av Herbies venner.
- En av Herbies venner?
:10:44
Det samme er gamle 22. Du kan like godt
hilse på familien når du først er her.
:10:50
Nummer 22 pleide å kjøre på
Clay Street-linjen.
:10:55
Herbie fant ham på et tomt stoppested.
Han hadde vært hønsehus.