:23:02
En liten tjeneste, egentlig. Det er
min sønn Haroun. Døgenikt og tåpe.
:23:09
200 gullmynter
hvis du lar ham bli med.
:23:13
Ta med meg han der?
:23:17
- Han duger ikke til ballast engang.
- 300 gullmynter.
:23:21
Du kan ikke løfte to meloner med en
hånd, og jeg kan ikke gjøre mirakler.
:23:35
Fort, fort!
:23:47
Kom, sitt ned.
:23:52
- Den piken...
- Piken? En verdiløs slave.
:23:55
Men hun behager deg?
Har hun vunnet din yndest?
:24:01
Da er hun din.
:24:03
Jeg skjenker deg henne i gave.
Med min sønn og 400 gullmynter.
:24:09
- Hva heter du?
- Margiana.
:24:11
Det merket.
:24:14
- Hvordan fikk du det?
- Jeg har hatt det siden jeg var barn.
:24:19
- Det onde øye.
- Nei, nei.
:24:21
Det er en tatovering.
:24:23
- Kanskje det er et godt varsel.
- Det verner mot onde ånder.
:24:27
Har du ikke mer å fortelle om det?
:24:30
Hun er fager.
Ikke så ferm og frodig som jeg liker.
:24:33
Men i mørket er et bomullsfrø
like glatt som en perle.
:24:38
- Hun behager meg.
- Gjør hun? Det er en avtale.
:24:41
Piken,
min sønn og 400 gullmynter.
:24:47
- Herren vil smile til deg
- Han vil nok heller le av meg.
:24:54
La dem føres til skipet.
:24:58
Det skal jeg.