:15:03
Noen ganger moret Roschmann seg...
:15:06
med å sparke til de døende
mens de klynget seg sammen, nakne...
:15:10
fratatt all verdighet og alt håp.
:15:13
Han likte å se hundene spise av dem
mens de ennå trakk pusten.
:15:19
Vi hadde sett en merkelig bil...
:15:21
gråfarget, som ventet
i nærheten av portene i leiren.
:15:24
Den hadde falske vinduer malt på.
:15:26
Det var tegninger av folk som lo og spiste.
:15:30
For arbeiderne på åkrene utenfor leiren...
:15:32
når den dro forbi...
:15:34
må det ha sett ut som om
en flokk feriegjester...
:15:36
spiste og drakk der inne.
:15:39
Musikere blant fangene
ble satt til å spille...
:15:42
for å gjøre det mer festlig.
:16:17
Men vi fant snart ut
at bilen hadde et helt annet formål.
:16:23
Roschmann hadde gjort den
til et gasskammer.
:16:26
Eksosrøret hadde blitt ført tilbake
inn i bilen...
:16:30
så alle inni ble kvalt av eksosen.
:16:35
Uttrykket i Esthers øyne
har fulgt meg alltid.
:16:41
Etter hennes død døde sjelen min.
:16:46
Men kroppen og sinnet forble i live.
:16:49
Jeg var besluttet på å overleve...
:16:51
og en dag fortelle verden
hva Roschmann gjorde med vårt folk her.
:16:56
Peter?