:13:02
Roschmann fikk mange
kvinner, barn og eldre...
:13:05
henrettet ved ankomsten.
:13:07
De var mer verdifulle som døde.
:13:10
Klærne, håret og tennene deres
var kontante verdier.
:13:14
Men Esther og jeg overlevde hele det året.
:13:19
Jeg hadde vært arkitekt før krigen...
:13:21
og kunne snekre godt nok
til å utføre fagarbeid.
:13:24
Vi slet 12 timer om dagen i verkstedene...
:13:27
eller på tømmerverkene
i den fuktige, frosne skogen nær kysten.
:13:33
Flere ganger den vinteren
trodde jeg Esther skulle dø.
:13:37
Sulten, kulda, alle grusomhetene...
:13:41
så ut til å ha nedbrutt
hennes ånd og vilje til å leve.
:13:45
Men vi var heldige i forhold til noen.
:13:47
Mange av fangene fikk slett ingen mat...
:13:50
så de døde av sult.
:13:53
Roschmann hadde en hobby.
:13:55
Han likte å bryte mennesker ned.
:13:58
Først sjelen, så kroppen.