:00:49
Det er en gammel spøk. To eldre kvinner
er på et Catskill feriested på fjellet.
:00:53
En av dem sier: ''Maten på
dette stedet er helt forferdelig.''
:00:56
Den andre sier: ''Ja, jeg vet det.
Også så små porsjoner.''
:01:00
Det er i bunn og grunn
det jeg føler om livet.
:01:02
Fullt av ensomhet og elendighet
og lidelse og ulykkelighet.
:01:06
Og det er over altfor raskt.
:01:08
Den andre spøken som er viktig for meg
blir vanligvis tilskrevet Groucho Marx.
:01:14
Jeg tror den først dukket opp i Freuds
Vitsen og dens forhold til det ubevisste.
:01:18
Den går som følger - jeg parafraserer:
Jeg vil ikke tilhøre noen klubb
:01:22
som vil ha noen som meg som medlem.
:01:25
Det er kjernespøken i mitt voksne liv når
det er snakk om mine forhold til kvinner.
:01:29
I det siste
har de merkeligste ting slått meg.
:01:33
Fordi jeg rundet 40, og jeg tror jeg
går gjennom en livskrise.
:01:37
Jeg er ikke redd for å eldes.
Selv om jeg er lettere skallet.
:01:41
Det er nesten
det verste du kan si om meg.
:01:43
Jeg tror jeg skal bli bedre
når jeg blir eldre.
:01:45
Jeg tror jeg skal bli
den skallede, virile typen,
:01:48
i motsetning til,
la oss si, distingvert grå, for eksempel.
:01:52
Dersom jeg ikke er en av de mennene
med spytt siklende ut av munnen,
:01:56
som vandrer inn på en kafeteria
med en handlepose
:01:59
og skriker om sosialisme.