Bobby Deerfield
prev.
play.
mark.
next.

:38:00
Sånn var det.
:38:03
Ingen kjente henne
så godt som meg.

:38:07
En gang tok vi sykkelen min...
:38:10
...og bare dro av sted.
:38:11
Vi syklet på en motorvei,
og hun var fullere enn...

:38:16
Det ble selvfølgelig mørkt
før vi kom fram.

:38:20
Vi måtte ringe far.
:38:21
Han måtte kjøre
og plukke oss opp.

:38:24
Vi fikk ikke sykkelen
inn i bilen.

:38:27
Mor begynte å le,
og jeg begynte å le.

:38:30
Far likte det ikke noe særlig.
:38:33
Og så fikk vi henne hjem...
:38:36
Far la henne til sengs,
og hun ble edru...

:38:39
...og det var over.
:38:41
Jeg måtte bare vente
til hun ble full igjen.

:38:47
En sommer...
:38:50
...far...
:38:51
...sendte meg
på et par ukers besøk til tante.

:38:56
Og da jeg kom tilbake...
:38:58
...var mor på sykehus.
:39:02
Og de ville ikke
la meg se henne.

:39:06
Jeg forsto det ikke.
Jeg fikk ikke se henne.

:39:11
Hun døde på rommet sitt.
:39:16
Jeg må ha vært i 11-12-årsaldren.
:39:22
En sykepleier...
:39:24
...fortalte at mor skrev
en lapp til meg da jeg var borte.

:39:31
Men far tok den...
:39:33
...og ville ikke la meg se den.
:39:36
Jeg kunne ikke begripe det.
:39:40
Jeg prøvde
å banke ham opp...

:39:43
...for å få ham til å si
hva hun skrev.

:39:46
Han ville ikke si det.
:39:51
Jeg lurte alltid på hva som sto der.
:39:56
Jeg vet det var noe fint.

prev.
next.