2:02:01
Før middag ba hun om
å få møte monsieur Doyle.
2:02:05
Dum som jeg var, sa jeg ja.
2:02:09
Den ene virket skyldbetynget.
Den andre trøstende.
2:02:14
-Jeg er så veldig lei meg, Simon.
-Så, så.
2:02:18
Men så fort vi var ute,
ble det nok en annen tone.
2:02:22
-Vi har nesten klart det.
-Ikke fanken! Louise så meg.
2:02:28
-Hun vil presse oss for penger.
-Jeg må få henne til å tie.
2:02:36
-Kan vi ikke betale henne?
-Resten av livet?
2:02:40
Er du sikker, Jackie?
2:02:52
Gi meg litt penger. Det vil
gjøre henne mindre på vakt.
2:02:58
-Hvor har du dem?
-I jakken min. I skapet.
2:03:17
-Jeg elsker deg.
-Jeg vet det. Er vi gale?
2:03:21
Jeg vet ikke. Men vi kan ikke
stoppe nå. Jackie!
2:03:28
Ønsk meg lykke til.
2:03:42
Dessverre for henne la hun igjen
en liten bit av en pengeseddel.
2:03:50
Og hun ble sett av madame
Otterbourne idet hun gikk ut.
2:03:56
Hun visste det ikke, og gikk
for å legge på plass skalpellen.