1:19:00
Man trenger ikke være kirkens mann
for å gjenkjenne ondskap, Poirot!
1:19:06
Jeg ser den der.
1:19:10
Jeg kjenner den igjen.
1:19:13
Den er virkelig.
1:19:17
For meg var ondskapen og Arlena
Stuart forbundet på en annen måte.
1:19:23
Jeg så henne første og siste
gang og tiden i mellom -
1:19:26
- som det evige,
forutbestemte offer.
1:19:29
-Så hun ble presset for penger?
-Jeg er ikke så sikker på det.
1:19:33
-Men jeg hørte det på telefonsamtalen!
-De hørte bare en side av den.
1:19:38
Hastings, husker du telegrammet
vi fant i Arlena Stuarts soverom?
1:19:44
Ja. Fra en Nathan.
1:19:46
Telegram til Arlena.
Fra New York for tre dager siden.
1:19:52
"Send pengene nå, ellers
vil du tape en god del. Nathan."
1:19:59
Inspektøren oppfattet det som trussel,
mens "Nathan" bare påpekte et faktum.
1:20:04
-Hva mener De?
-Han var amerikaner -
1:20:07
- og snakk et om "a great deal".
Altså en stor forretnings-deal!
1:20:11
-Han ville investere pengene hennes.
-Så det var ikke utpressing?
1:20:17
Vi så dem danse. Man danser ikke
med en som vil ødelegge livet ens.
1:20:25
Nathan Lloyd.
1:20:27
-Monsieur Marshall?
-De har rett.
1:20:30
-Aksjemekler. Ikke særlig velrenommert.
-Enforetak som ung mann -
1:20:36
- som oppfattet henne som
nettopp det hun var.
1:20:43
Et bytte.
Et svært lett bytte.
1:20:48
-Hun hadde arvet Sir Roger Erskine.
-Og nå er alt borte, fortalte banken.
1:20:55
Så pengene ble sendt
til denne fyren i New York?
1:20:58
Hun hadde en svakhet,
som ble hennes ulykke.