:18:00
Vil du ha noe? Kaffe?
:18:04
To kaffe. Melk og sukker.
:18:08
Det er alt.
:18:14
Sært, hva? Vrenger og vrir seg
som om han ville flykte.
:18:19
-Det kan dere ikke klandre ham for.
-Det gjør vi ikke.
:18:23
Han ville ikke likt
å være innesperret her.
:18:26
Hvorfor inntar han disse bisarre
kroppsstillingene?
:18:31
-Hvilke da?
-Som når han kryper sammen slik.
:18:36
-Hadde han psykiske problemer før.
-Nei.
:18:40
-Hvor gode venner var dere?
-Bestevenner.
:18:44
-Hvor gode?
-Vi var ikke homo eller noe sånn.
:18:48
-Bare to sprøe Philly-gutter.
-Hvor sprøe?
:18:51
Har De vært i Philly?
Man må være skrudd for å bo der.
:18:58
Jeg forstår ikke
hvorfor han ter seg slik. Noen ideer?
:19:05
Han ble innkalt.
:19:07
lngen krig uten ofre.
Hæren tar hånd om sine egne.
:19:11
-De tok hånd om meg, doktor.
-Jeg er major, sersjant.
:19:16
Jeg vet at det er vondt for deg
å komme hit.
:19:23
-Hvordan går det med ansiktet?
-Bra.
:19:27
-lngen problemer?
-Jeg er ikke så vant til bandasjen.
:19:32
Da legen, majoren, sa
at jeg måtte få stålkjeve...
:19:37
...tenkte jeg: '' Hurra,
jeg kan bli den neste La Motta.''
:19:41
Men ett slag kan slå spikrene inn
i hjernen. Verre enn en glasskjeve.
:19:46
-Moro, hva?
-Mange ville vært uenige.
:19:50
-Uroer du deg ikke?
-Jo da. På en måte.
:19:55
Jeg har en idé, Alfonso.
:19:58
Det kunne hjulpet
om du besøkte vennen din nå.