:17:04
Han var savnet i strid i en måned.
Først visste vi ikke hvem han var.
:17:08
-Vet han hvem han er?
-Han har ikke sagt noe ennå.
:17:13
-Så egentlig vet dere ingenting.
-Jeg vet da litt, sersjant.
:17:19
Det var min idé å kontakte deg.
:17:22
-Hvorfor er jeg her?
-Moren trodde du kunne hjelpe.
:17:28
Og ærlig talt, er jeg villig
til å prøve hva som helst.
:17:35
Da jeg hørte hva
som hadde skjedd dere...
:17:38
...låt dette
som en interessant behandlingsform.
:17:42
-For ham eller meg?
-For begge.
:17:45
Bli med meg. Jeg skal vise deg noe.
:17:55
lkke noe tunfisk eller kylling,
mye majones, og null selleri.
:18:00
Vil du ha noe? Kaffe?
:18:04
To kaffe. Melk og sukker.
:18:08
Det er alt.
:18:14
Sært, hva? Vrenger og vrir seg
som om han ville flykte.
:18:19
-Det kan dere ikke klandre ham for.
-Det gjør vi ikke.
:18:23
Han ville ikke likt
å være innesperret her.
:18:26
Hvorfor inntar han disse bisarre
kroppsstillingene?
:18:31
-Hvilke da?
-Som når han kryper sammen slik.
:18:36
-Hadde han psykiske problemer før.
-Nei.
:18:40
-Hvor gode venner var dere?
-Bestevenner.
:18:44
-Hvor gode?
-Vi var ikke homo eller noe sånn.
:18:48
-Bare to sprøe Philly-gutter.
-Hvor sprøe?
:18:51
Har De vært i Philly?
Man må være skrudd for å bo der.
:18:58
Jeg forstår ikke
hvorfor han ter seg slik. Noen ideer?