:46:03
-Kom ut, så vi kan prate.
-Jeg vil ikke prate.
:46:06
Jeg har ikke gjort annet sia jeg kom,
og det er ingen som lytter likevel.
:46:13
Si til Weiss
at jeg blir hos vennen min.
:46:16
Si det til ham!
:46:22
De kan ikke tvinge meg herfra.
:46:27
Jeg kan ikke møte verden.
:46:30
Jeg ville ikke klart meg.
:46:34
De tok fra oss alt, Birdy.
:46:37
Vi er begge ødelagte.
:46:42
Vi er ikke skyld i vårt eget liv.
:46:46
Faen!
:46:51
Jeg trodde alltid
at jeg ville klare meg på egen hånd.
:46:55
lngen skulle få tvinge
meg til noen ting.
:47:00
Her sitter jeg.
:47:02
Enten blir man hjemsendt,
såret eller drept.
:47:07
Det spiller ingen rolle
hvor unik man er eller var.
:47:11
Jeg føler meg som en av hundene
ingen ville ha.
:47:17
Da granaten eksploderte
i ansiktet på meg...
:47:23
...kjente jeg lukten av svidd kjøtt.
:47:26
Det var merkverdig.
:47:29
Det luktet så søtt og velkjent.
:47:35
Så skjønte jeg at det var
min egen hud som ble svidd.
:47:41
Og jeg følte ikke smerten engang.
:47:47
Jeg vet ikke engang
hvordan jeg ser ut lenger.
:47:50
Jeg vet ikke om det er meg under
bandasjen, eller kirurgens hastverk.
:47:56
Herregud! Jeg vil ikke ha
et sammenlappet, ynkelig ansikt.