:00:02
- Hva håper vi på her?
- Å fjerne uroen.
:00:06
Du skjønner, Sarah, de er oss.
De er forlengelser av oss.
:00:12
De er det samme dyret,
som bare fungerer mindre perfekt.
:00:16
De kan lures.
:00:18
De kan narres til
å være snille små jenter og gutter, -
:00:22
- slik vi ble narret til det
med lø fte om en belønning.
:00:27
De må belønnes. Belønning
er nøkkelen, det er jeg overbevist om.
:00:31
La meg vise dere noe.
:00:42
Det var slett ikke pent.
:00:46
Kom.
:00:50
Nå kan du sitte der i mørket
og tenke over hva du har gjort.
:00:55
Tenk over det. Tenk.
:01:11
Jeg kaller ham Bub. Det var det
alle i klubben kalte faren min.
:01:16
Kan du tenke deg
en kirurg som heter Bub?
:01:19
Men ingen brydde seg om det.
Han var rik, faren min.
:01:24
Han pleide å si at jeg aldri
ville bli rik på forskning.
:01:30
Jeg ville aldri bli rik.
:01:32
Bub har respondert så bra i det siste
at jeg har latt ham få leve.
:01:39
Er han levende eller død,
det er spørsmålet nå, ikke sant?
:01:44
Vel, la oss si at jeg lar ham
få fortsette å eksistere.
:01:48
Hallo, Bub.
:01:51
Her er noen leker til deg.
:01:55
Noen fine ting du kan leke med.