:39:00
- Jeg vet ikke...
- Jeg har rett til det.
:39:03
Det må forbli hemmelig. Han vil
ikke bli tvunget tilbake til filmen.
:39:08
- Ikke?
- Nei, han elsker å være fri.
:39:10
Han koser seg skikkelig.
:39:13
Kan du ta meg med til ham?
Stol på meg. Vær så snill.
:39:29
Monk, noen så kona di
på Mat og Dans i går kveld.
:39:33
Hun er der hver kveld
sammen med Rockefeller.
:39:36
Med en som så helt sprø ut,
i tropehjelm og nikkers.
:39:40
Nikkers? Du er teit, vet du det?
:39:43
- Hun satt barnevakt.
- Jada. Du er vel allvitende, du.
:39:51
Greit. Hvem sin tur er det?
:40:06
Cecilia. Jeg drømte om oss i Kairo...
:40:09
Tom, jeg har med Gil Shepherd.
:40:12
Jeg spiller deg i filmen.
:40:14
- At du våger å stikke av...!
- Foruroligende.
:40:18
Jeg skal lære deg foruroligende.
Jeg prøver å skape meg et navn her.
:40:22
Jeg vil ikke være med i filmen mer.
Jeg elsker Cecilia.
:40:25
- Du sa du ikke var sint.
- Ikke gjør dette mot meg.
:40:29
- Jeg har fått ros.
- Takket være spillet mitt.
:40:32
Nei. Takket være hvordan jeg er.
Jeg gjør det, ikke du.
:40:35
- Det er meg, ikke ham. Åpenbart.
- Hvordan forklarer du at jeg er her?
:40:40
Fordi jeg løftet deg fra boksidene
og ga deg liv.
:40:43
- Og dermed lever jeg.
- Bare på lerretet.
:40:46
- Jeg vil være fri.
- Jeg vil ikke ha flere av meg.
:40:51
- Er du redd jeg skjemmer deg ut?
- Ja.
:40:54
- Du skapte meg.
- Vær nå litt rimelig.
:40:57
Jeg bygger en karriere.
Er livet på lerret virkelig så ille?