:04:00
-Din feil.
-Du startet!
:04:02
Jeg? Det er din feil!
:04:05
Først var foreldrene mine henrykte
da jeg fikk jobb tvers over gata.
:04:10
Far, som var irsk,
ble satt i arbeid da han var elleve år.
:04:13
Han likte at jeg fikk meg en jobb.
:04:16
Han sa alltid at amerikanske unger
ble skjemt bort til dovenskap.
:04:25
Henry! Gå forsiktig over gata!
:04:28
Kjøp melk!
:04:29
Mor var fornøyd
da hun hørte at Cicero-familien...
:04:32
kom fra hennes del av Sicilia.
For min mor...
:04:36
betydde det svaret på hennes bønner.
:04:40
Jeg var verdens heldigste gutt.
:04:42
Kunne gå overalt, gjøre alt.
:04:45
Jeg kjente alle, og alle kjente meg.
:04:48
Bandemedlemmer kom kjørende,
og Tuddy lot meg parkere Cadillacene.
:04:53
Så jeg, lille guttungen,
kunne ikke se over rattet engang...
:04:56
men parkerte Cadillacer!
:05:02
Men det tok ikke lang tid...
:05:04
før foreldrene mine skiftet mening
om jobben min.
:05:09
For dem skulle det være en deltidsjobb.
Men for meg...
:05:13
var det uten tvil heltid.
:05:15
Jeg ville ikke gjøre annet.
:05:17
Folk som far kunne aldri forstå det,
men jeg var en del av noe.
:05:21
Jeg hørte til. Ble behandlet som en voksen.
:05:24
Han skylder 519.
:05:26
Hver dag lærte jeg å tjene penger.
:05:28
En dollar her, en dollar der.
Jeg levde i en fantasiverden.
:05:34
Har du hatt en bra dag på skolen?
:05:36
Far var alltid sinna.
:05:39
Fordi han tjente så dårlig,
og fordi broren min Michael...
:05:42
satt i rullestol.
:05:44
Han var sinna fordi vi var sju stykker
som bodde i et så knøttlite hus.
:05:48
Forklar dette.
:05:50
Brev fra skolen.
:05:53
Det står at du har vært borte i månedsvis.
:05:56
Månedsvis!
:05:59
Du er en dovenpeis!