1:11:01
Så det var ganske bokstavelig
drikken som drepte ham.
1:11:04
- Så tragisk!
- Ja.
1:11:11
Åh, men han var en god mann, virkelig.
1:11:15
Helgenaktig.
1:11:17
Og på tross av alle hans feil, kjære,
1:11:20
sier jeg alltid at: en ektemann med feil
er bedre enn ingen.
1:11:24
- Hvem trenger en ektemann når jeg har deg?
- Du mener da vel ikke det, kjære?
1:11:29
- Vel...
- Åh, det er så snilt!
1:11:31
Du kan ikke forestille deg hvordan det
var å være gift med Daniel.
1:11:35
Fortell meg, kjære. Hva var så forferdelig
med mannen du hadde levd med i 14 år?
1:11:40
Vel, først, ingenting.
1:11:42
Han var så... romantisk.
1:11:45
- Så lidenskapelig.
- Virkelig?
1:11:47
Han høres ut som en ordentlig bukk, kjære.
1:11:50
Jeg håper det ikke gjør deg noe om jeg
er litt uforskammet, men...
1:11:54
Hvordan var han... du vet...
på en skala fra 1 til 10?
1:11:57
Åh, vel. Den delen var alltid...
1:12:01
OK.
1:12:03
Bare OK?
1:12:06
Han var trolig en Casanova
sammenlignet med stakkars Winston.
1:12:10
- Hva var i veien med Winston?
- Åh, kjære.
1:12:12
Winstons idé om forspill var
"Effie, hold deg fast."
1:12:19
Det var Daniels spontanitet og energi
jeg forelsket meg i.
1:12:23
Virkelig?
1:12:24
Alle andre jeg kjente
var så organiserte, så planlagte.
1:12:29
Som meg, tenker jeg.
1:12:31
Men Daniel var så vidunderlig annerledes.
Og morsom. Han fikk meg alltid til å le.
1:12:36
Jeg sier alltid:
nøkkelen til et solid ekteskap er latter.
1:12:40
Men etter noen få år
sluttet alt å være morsomt.
1:12:44
- Hvorfor?
- Jeg jobbet hele tiden.
1:12:48
Og han var alltid mellom jobber.
Jeg så nesten aldri barna.
1:12:52
Hvis jeg kom hjem tidlig for å være
med dem, ville noe gå galt.
1:12:55
Huset ville være i kaos
og jeg måtte rydde opp.