:31:01
Si noe, kusine.
:31:03
Eller gjør ham stum med et kyss.
:31:23
De har et muntert hjerte.
:31:26
Takket være at det holder seg
på den siden der der blåser.
:31:33
Nå hvisker hun
at han er i hennes hjerte.
:31:36
Det gjør hun, kusine.
:31:44
Som de gifter seg!
:31:48
Alle blir gift, unntatt jeg.
For jeg er solbrent.
:31:54
Jeg må sitte i en krok
og rope høylytt på en mann.
:31:58
Jeg skal skaffe Dem en.
:32:01
Helst vil jeg ha en Deres far
har skaffet. Har De ingen bror?
:32:07
Deres far skaffer
utmerkede ektemenn.
:32:10
Vil De ha meg?
:32:16
Nei, Deres Nåde.
:32:19
Bare hvis jeg får en annen
til hverdags.
:32:23
Man kan ikke slite på Dem
jevnt og trutt.
:32:27
Ha meg unnskyldt. Jeg er født til
å snakke tøv og fjas.
:32:35
Deres taushet er en fornærmelse.
:32:38
Lystighet kler Dem best.
De er født i en lystig stund.
:32:43
Langt ifra, Deres Nåde.
Min mor skrek.
:32:51
Men stjernen danset i samme stund.
Under den ble jeg født.
:32:59
Kusiner.
Gud gi dere glede!