1:05:08
Skipet seiler uten oss!
1:05:29
Selv om ilden spredte seg...
1:05:31
sto jeg på dekk,
redd for at han skulle komme...
1:05:35
opp av elven som et uhyre og utrydde oss.
1:05:39
Og hele tiden tenkte jeg:
1:05:42
"Lestat...
1:05:43
" vi fortjener din hevn.
1:05:46
"Du ga meg den 'mørke gave'...
1:05:48
" og jeg la deg i Dødens hender
for annen gang. "
1:06:09
Selv om skipet var velsignet fritt for rotter,
1:06:12
ble passasjerene likevel rammet
av en selsom pest.
1:06:17
Kun Claudia og jeg var immune.
1:06:21
Vi holdt oss for oss selv...
1:06:23
og spekulerte på vårt mysterium.
1:06:29
Vi nådde Middelhavet.
1:06:30
Jeg ønsket meg blått vann,
men det var sort...
1:06:34
et nattens hav.
1:06:36
Som jeg led da...
1:06:38
og strevde for å huske
en farve jeg som ung tok for gitt.
1:06:48
Vi lette i landsby etter landsby...
1:06:51
ruin etter ruin...
1:06:52
land etter land.
1:06:54
Men vi fant ingen ting.
1:06:58
Jeg begynte å tro at vi var de eneste.