1:07:03
Tanken var underlig beroligende.
1:07:06
For hva kan de fordømte si til de fordømte?
1:07:12
De fant ingen ting?
1:07:13
Bonderykter...
1:07:15
Overtro om hvitløk...
1:07:17
kors...
1:07:18
og staker gjennom hjertet.
1:07:21
Men våre egne?
1:07:23
Intet tegn til dem.
1:07:27
Ingen vampyrer i Transsylvania?
Ingen grev Dracula?
1:07:31
Oppspinn, min venn.
1:07:32
En forrykt irlenders vulgære diktning.
1:07:36
Paris...
1:07:37
september 1870.
1:07:40
Mine drømmers by.
1:07:43
Jeg var tross alt kreol,
og Paris var New Orleans' mor.
1:07:47
Et helt univers i seg selv.
1:08:24
Vi følte oss levende igjen.
1:08:26
Bare vi to.
1:08:28
I min oppstemthet ga jeg etter
for alle hennes ønsker.
1:08:44
Og slik hendte det...
1:08:46
at da jeg hadde oppgitt min vampyrjakt...
1:08:49
fant en vampyr meg.