1:42:04
Av nysgjerrighet...
1:42:06
kanskje kjedsomhet...
1:42:08
forlot jeg den gamle verden...
1:42:10
og kom tilbake til Amerika.
1:42:15
Der tillot et mekanisk under meg
å se en soloppgang...
1:42:19
for første gang...
1:42:21
på 200 år.
1:42:24
Og hvilke soloppganger!
1:42:27
Menneskeøyne kunne aldri se dem slik.
1:42:30
Først av sølv...
1:42:33
deretter, med årene, av purpur...
1:42:36
rødt...
1:42:37
og blått, som jeg hadde savnet slik.
1:42:44
Våren 1988 reiste jeg tilbake
til New Orleans.
1:42:48
Straks jeg været luften,
visste jeg at jeg var hjemme.
1:42:52
Den var krydret...
1:42:54
nesten søt...
1:42:56
som duften av sjasmin og roser
i vårt gamle gårdsrom.
1:43:01
Jeg vandret i gatene,
nøt duften jeg hadde vært foruten.
1:43:10
Og så, i Prytania Street...
1:43:13
nær Lafayette gravlunden,
1:43:16
været jeg duften av død.
1:43:18
Og den kom ikke fra gravene.
1:43:22
Duften ble sterkere, mens jeg gikk.
1:43:25
Gammel død.
1:43:27
En duft som dødelige ikke kan fornemme.