:15:00
Hva?
:15:02
Du ser ut som en intelligent, sofistikert,
dyktig liten kar.
:15:05
-Hvem,jeg?
-Følg meg. Du får det moro!
:15:10
Hva er det vi skal gjøre? Hvor går vi?
:15:15
Anden visste akkurat hva han måtte gjøre.
:15:18
Vekkerklokken måtte bort.
Hans liv sto på spill.
:15:23
Kan du se den? Fint.
:15:26
Jeg går gjennom kjøkkenet, forbi stuen...
:15:30
-Bra.
-Inn i soverommet.
:15:32
Tar den mekaniske hanen med ut til deg.
:15:34
-Hva med katten?
-Jeg bringer den forsiktig ut til deg.
:15:37
-Glimrende.
-Jeg tror ikke jeg kan gjøre det.
:15:39
Det er i mot reglene.
Bare hunder og katter har adgang til huset.
:15:42
Det er fin regel, men dette er viktigere enn
regler. Det gjelder liv eller død.
:15:47
-Gjør det?
-Følg meg.
:15:51
Hei! Det er noe du burde vite.
:15:54
-Menneskene spiser ender!
-Hva er det du sier?
:15:58
De fleste ender vil helst glemme det, men
saken er at mennesker liker å spise ender.
:16:02
Det tror jeg ikke.
Ikke sjefen og ikke sjefens kone.
:16:05
Menneskene spiser ikke katter,
hvorfor ikke?
:16:07
Fordi de er uunværlige. De fanger mus.
:16:10
Menneskene spiser ikke haner.
De lager egg med hønene og vekker alle.
:16:14
Jeg prøvde med hønene. Det gikk ikke.
:16:16
Så jeg begynte å gale og se!
Jeg oppdaget mine evner.
:16:19
Men akkurat da jeg hadde blitt uunværlig,
så får de en maskin til å gjøre jobben.
:16:23
Hvilket forræderi!
:16:25
-En mekanisk hane!
-Å stakkars meg.
:16:28
Stakkars deg?
:16:32
Jeg går ut i fra at livet
til en anorektisk and...
:16:34
ikke spiller noen rolle i den
store sammenhengen.
:16:37
Men, gris...
:16:39
Jeg er alt jeg har.
:16:42
Hvorfor trenger du meg?
:16:44
Jeg er allergisk for katter.
:16:47
De får meg til å nyse.
:16:52
Ikke vær redd. Jeg skal ikke vekke katten.
:16:58
Mitt liv er i dine hender.