:41:15
Det er ikke brukket.
:41:19
Kan du
legge armen rundt halsen min?
:41:24
Tillat meg å følge deg hjem.
:41:31
Endelig!
:41:34
Hun falt og han bærer henne!
:41:39
Marianne. er du skadd?
:41:42
Ankelen er forstuet.
:41:46
Det er ikke alvorlig.
Jeg følte på beinet, det er i orden.
:41:50
- Jeg kan ikke takke deg nok.
- Ikke tenk på det.
:41:55
- Vil du ikke sitte?
- Jeg vil ikke sette merker.
:42:00
- Tillat meg å besøke dere i morgen.
- Vi gleder oss til det.
:42:07
Jeg skal vise deg ut.
:42:10
Margaret, hent herrens hatt.
:42:15
- Hva het han!
- Hvem skylder vi så meget?
:42:21
John Willoughby av Allenham
til tjeneste, frue.
:42:24
John Willoughby av Allenham ...
:42:29
For en imponerenede gentleman!
:42:32
Han løftet meg som om jeg ikke
veide mer enn et tørt blad.
:42:37
- Si fra hvis det gjør vondt.
- Hun kjenner intet, Mamma.
:42:42
Margaret,
be Betsy å lage et kaldt omslag.
:42:46
Vær snill, ikke si noe viktig nå.
:42:49
- Han uttrykte seg så fint.
- Sømmelig og ærefullt.
:42:55
- Med ånd, vidd og følelse.
- Og økonomi. Ikke mer enn ti ord.