:50:04
- Miss Honey...
- Ja, Matilda?
:50:08
- Det var jeg som gjorde det.
- Hva da?
:50:12
- Jeg fikk glasset til å velte.
- Ikke la deg true av henne.
:50:18
Det var et uhell.
:50:20
Jeg gjorde det med øynene.
Nå gjør jeg det igjen.
:50:27
Det er fint at du føler deg sterk.
Mange gjør ikke det.
:50:42
Velt da, glass.
:50:46
- Velt, da.
- Det gjør ikke noe, Matilda.
:50:54
- Jeg gjorde det virkelig.
- Sånn er det av og til.
:51:00
Man kan noe helt til man vil
vise det til andre. Så går det ikke.
:51:05
- Eller man tror at noe er i stykker...
- Nei, det var ikke slik.
:51:12
Jeg vet ikke.
Kanskje jeg bare er trøtt.
:51:17
- Vil du være med meg hjem i dag?
- Veldig gjerne, miss Honey.
:51:25
Fint.
:51:26
Fint.
:51:28
Når jeg stirrer konsentrert,
kjenner jeg kraften min.
:51:34
Jeg tror jeg kan flytte alt mulig.
:51:38
- Tror du meg?
- Du skal bare tro på kreftene dine.
:51:45
Tro det av hele ditt hjerte.
:51:50
Der bor miss Trunchbull.
:51:55
- Hvorfor er det en huske der?
- Det bodde en gang ei lita jente her.