:27:04
Likte Reese å synge?
:27:06
Ja, faktisk.
:27:10
Og ved henrettelsen,
prøvde han å røre ved deg?
:27:13
Ja, han tok meg i hånden.
:27:17
Vil du ha kaffe?
:27:19
Takk.
:27:22
På en betingelse:
:27:24
Vi hadde ikke denne samtalen.
:27:26
Du sier ikke noe til sjefen eller andre.
Ingenting arkiveres.
:27:30
Mitt navn og alt jeg sier blir mellom oss.
Greit?
:27:33
Får jeg kaffe hvis jeg sier ja?
:27:39
Far var en dyktig politimann.
:27:43
"Politivesenets stolthet" osv.
Men så skjøt han seg.
:27:46
En journalist oppdaget
at far hadde vært under granskning.
:27:49
Han tok en morder,
men så startet en serie tilsvarende drap.
:27:53
Indisiene bygde seg opp mot ham:
fingeravtrykk, vitner.
:27:56
Pressen hadde ingen bevis,
men fars medalje ble inndratt.
:28:00
Jeg skjønner.
:28:02
Mener du at da han døde,
fikk noen bevisene til å forsvinne?
:28:07
Borgermesteren, guvernøren, politisjefen.
De ville ha en helt.
:28:11
Noen av dem er ennå fremtredende.
:28:13
-Jeg forstår.
-Nei, ikke ennå.
:28:16
Far hadde sett bevisene mot ham,
sa til mor at de var for sterke.
:28:20
Så han dro til hytta på fjellet.
:28:23
Den har vært i mors slekt i generasjoner.
:28:27
Han dro dit og...
:28:32
Jeg vet...
:28:33
at far var uskyldig i de drapene.
:28:37
Hvordan vet du det?
:28:40
Hvordan vet du at han var uskyldig?
:28:45
Det er gått tretti år,
det betyr ikke noe lenger.
:28:47
Det betyr mye for meg.
:28:49
Vil du ikke ha sannheten frem?
:28:52
-Selvfølgelig.
-Men hva?
:28:57
Er du redd at du selv kan komme
i fare hvis du sier noe til meg?