:10:03
-Synes du det var rett av meg?
-Det kan ikke jeg svare på.
:10:10
Det f år vi tidsnok se.
Var det galt, vil nok Grace si ifra.
:10:15
Hun er sterk.
Det må hun ha arvet etter noen.
:10:30
Takk f or alt du gjør f or oss.
For at vi f år bo i huset.
:10:36
Det stod jo tomt.
:10:42
Hvordan var din kone?
:10:46
Hun hadde rødlig hår.
Ja, det kom litt an på lyset.
:10:54
Og hun hadde grønne øyne.
:10:57
Da hun spilte, f alt jeg pladask.
:11:01
Det traff meg rett i hjertet.
Jeg hadde aldri hørt slik musikk f ør.
:11:09
Og uttrykket hennes når hun spilte...
:11:14
En dag så hun slik på meg.
Da visste vi...
:11:19
...begge to.
:11:24
Hun passet ikke inn på en ranch,
men jeg ville prøve.
:11:29
Jeg tenkte at hun kunne gi
musikkundervisning i byen...
:11:33
Våre barn kunne vokse opp
sammen med ungene til broren min...
:11:40
Men hun trivdes ikke her.
:11:43
"For stort og åpent," sa hun.
:11:47
-Hvorf or ble dere ikke i Chicago?
-Der var det f or trangt...
:11:54
Det var ikke sånn det skulle gå...
:11:59
Men hvordan
kunne du vite det så sikkert?