Stuart Little
prev.
play.
mark.
next.

:53:02
- Å nei!
- Dere kan se langt etter gutten.

:53:08
Løpet er kjørt. Hvis dere visste...
Ta fram de fæle bildene.

:53:14
Tro meg, dette er ikke
noe dere vil se. Det går fort.

:53:22
Se her.
Jeg sov ikke på flere uker.

:53:43
Hva ville de?
:53:47
- Hvor er gutten?
- Å nei!

:53:54
- Stuart, våkne! Kle på deg.
- Hvorfor det?

:53:59
Vi skal ut og kjøre. Vennene våre
har samlet seg for å treffe deg.

:54:05
- Hva skal jeg ha på meg?
- Spiller ingen rolle. Bare ta noe!

:54:13
Hvorfor gråter mamma?
:54:16
Mamma, jeg er ikke sint for
at dere adopterte meg bort.

:54:22
Nå når jeg er en Stout igjen, skal
jeg være her og ta meg av dere.

:54:28
For det er det familier gjør.
De tar seg av hverandre.

:54:39
Fortell ham sannheten!
:54:42
- Samarbeider dere med en katt?
- Vi satt hardt i det.

:54:47
Gikk dere med på å spille foreldrene
mine? Løy og bedro dere meg?

:54:53
Dere tok ifra meg familien Little
da vi var som lykkeligst.

:54:58
- Det er jo fantastisk.
- Du har visst gått glipp av noe.


prev.
next.