1:14:05
Slik gikk det til.
Det var da mitt liv forandret seg.
1:14:10
- De tok deg til Canada uten videre?
- De spurte mor og far først.
1:14:16
Er de en religiøs sekt,
hippier eller et kollektiv...?
1:14:21
Nei, de pusser opp hus
og selger dem. De er vanlige folk.
1:14:25
Vanlige folk som jobber,
spiser og bor sammen?
1:14:29
Omtrent sånn, ja.
1:14:32
- Hva sier foreldrene dine, da?
- Faren min er glad på mine vegne.
1:14:37
- Treffes dere ofte?
-Ja, men iblant er det vanskelig.
1:14:44
Ja, det er vanskelig...
1:14:48
Du gir dem håp.
1:14:52
- Kanskje det.
- Du gjør det, du gir dem håp.
1:14:56
For du har kommet deg bort, Lesra.
1:14:59
Det er veldig viktig å komme seg bort
fra miljøer som begrenser oss.
1:15:05
Du har lært deg å lese og skrive.
Å skrive er...trolldom.
1:15:11
Føler du det?
1:15:15
Ja, det gjørjeg.
1:15:18
Da jeg begynte å skrive...
1:15:22
...oppdagetjeg atjeg ikke bare
fortalte en historie.
1:15:26
Skrivingen er et våpen.
1:15:29
Den har mer makt enn en knyttneve.
1:15:32
Hver gangjeg skrev,
hevetjeg meg over fengselsmurene.
1:15:37
Jeg kunne se rett over murene
og ut over hele NewJersey.
1:15:42
Jeg så Nelson Mandela
skrive i cella si...
1:15:45
Jeg så Huey, jeg så Dostojevskij, -
1:15:48
-jeg så Victor Hugo
og Emile Zola, og de sa:
1:15:52
""Rube, hva gjør du der inne?"" Ogjeg
sa: ""Jeg kjenner dere, alle sammen!""
1:15:59
Det er ren trolldom!