:57:02
Jeg herser ikke med deg.
Jeg stiller spørsmål.
:57:07
For deg er jeg bare
en forbruksvare, ikke sant?
:57:10
Noe man kan
putte mellom reklamene.
:57:13
For en TV-stasjon er vi alle forbruks-
vare. For meg teller hvem du er.
:57:20
Når 30 millioner mennesker får høre hva
du har å si, vil ingenting -
:57:24
- noensinne bli det samme igjen.
Tror du meg på det?
:57:28
-Nei.
-Det bør du.
:57:30
For når du er ferdig, vil det
bli bedømt av den offentlige opinion.
:57:35
Det har du makten til.
:57:38
-Tror du på det?
-Om jeg tror det? Ja.
:57:42
For når man bringer opplysninger
ut til folk, så skjer det noe.
:57:46
Kanskje du sier det til deg
selv for å trives med jobben din.
:57:50
Å ha status.
:57:52
For publikum er det kanskje bare
tittertrang. Endrer kanskje ikke noe.
:57:57
Mens jeg og familien henger på en
tynn gren. Oppbrukte. Blakke. Alene.
:58:04
Er det meg du snakker til,
eller har det kommet noen annen?
:58:08
Ikke unnvik saken ved sette
spørsmål ved omdømmet mitt -
:58:12
- eller programmets
med tarvelig skepsis.
:58:15
Jeg setter familiens velferd på spill.
Hva kommer du med? Ord.
:58:20
Mens du tøyset rundt og spilte golf
har jeg både gitt mitt ord -
:58:26
- og fulgt det opp med handling.
:58:32
Vil du gjøre dette,
eller ikke?
:58:37
Jeg må ringe ungene
før de legger seg.
:58:53
Frilansen skulle filme patruljerende
konstabler. Hvorfor disse hestene?
:58:57
-Kameramannen liker ridende politi.
-Er det ingen som kjører eller går?