True Crime
prev.
play.
mark.
next.

:58:18
Jeg vet ikke engang
hva jeg skal si til deg.

:58:24
Jeg har tenkt, prøvd å finne ut hva jeg
vil si til deg, men jeg greier det ikke.

:58:33
Jeg beklager, Bob.
Jeg er virkelig lei meg.

:58:40
Jeg tror ikke at du er det.
:58:43
Jeg tror ikke at du er
i stand til å være lei deg.

:58:45
Jeg tror ikke at du er i stand
til å føle noe for andre mennesker.

:58:52
Kanskje du har rett.
Kanskje du har rett, Bob.

:58:57
Hvordan fant du det ut?
:58:59
- Hun fortalte meg det.
- Fortalte hun deg det?

:59:06
Hun la noen av sigarettstumpene dine
i et askebeger ved siden av senga.

:59:12
Det var hennes måte
å la meg få vite det på.

:59:21
Jeg antar at jeg bare var
en måte å få oppmerksomheten din på.

:59:27
Hvis det hjelper noe,
så har jeg det fælt.

:59:34
Det hjelper ikke.
:59:53
Den er så pen, kjære.
:59:57
Jeg skal alltid ha den med meg.
Det lover jeg.


prev.
next.