:32:02
Halvannet minutt?
:32:05
Men ikke Katie.
Katie vil alltid være ung.
:32:10
Det vil mannen hennes også.
:32:14
Den tanken trøster meg iblant.
:32:19
Takk.
:32:22
Hvem kunne ane
hva tiden hadde i vente til henne?
:32:27
Jeg burde ha ringt etter ulykken.
:32:32
Men på den andre siden...
:32:34
... så elsker tiden noen mennesker.
Som deg, for eksempel.
:32:40
Du ser akkurat likedan ut.
Flott som alltid.
:32:46
Og ute på de gamle triksene,
ser det ut til.
:32:53
- Dolly...
- La henne være!
:32:58
Hun er syk.
:33:01
Virkelig syk, Will.
:33:11
- Hva snakket dere om?
- Ingenting.
:33:15
- Bare at du ligner moren din.
- Ja, det gjør du.
:33:20
Er du klar?
:33:25
Ja.
:33:27
Farvel, Dolly.
:33:30
- Ikke hør på henne.
- Hygg dere.
:33:39
Se lyst på det. Hvis jeg ikke var syk
ville ikke dette gå.
:33:45
Vi ville aldri ha sittet her.
Vi passer slett ikke sammen.
:33:51
Ja. Jeg kunne vært faren din.
:33:55
Jeg foretrekker... onkel.