:32:02
Da William Forrester var 23, i 1953...
:32:06
begynte han å skrive sin første bok.
:32:09
Mange forfatterspirer snakket om å skrive
det tjuende århundrets store roman.
:32:14
William Forrester gjorde det...
:32:16
på sitt første forsøk.
:32:18
Har du lest denne?
:32:20
Ja. Du?
:32:22
Bare et dusin ganger.
:32:24
Dette var den eneste boken
han valgte å gi ut.
:32:27
For alt vi vet var det
den eneste han valgte å skrive.
:32:32
Deres jobb den neste uken er å lese den
og fortelle meg hvorfor.
:32:36
Så...
:32:38
kommer du tilbake i morgen?
:32:40
Ja. De vil at jeg skal tilbringe litt tid
på banen.
:32:43
Jeg hørte det.
:32:44
Gradueringen tok litt på siste års lag.
:32:48
Men det er akkurat som college, ikke sant?
:32:51
Du får en utdannelse,
og de får det de ønsker.
:32:54
Kanskje begge får det dere ønsker.
:32:56
Kanskje.
:33:00
Det var hyggelig å treffe deg, Jamal.
:33:02
I like måte, Claire. Kommer du i morgen?
:33:05
lkke der du er, men...
:33:08
kanskje du finner meg til lunsj.
:33:18
- Jeg sa ikke de to ordene i går.
- Hvorfor ikke?
:33:22
Jeg vil at du skal lese mer av sakene mine.
:33:28
De snakker mye om deg der ute.
:33:31
Alt dette legendetullet.
:33:33
De har litt av noen historier.
Folk lurer på om du har drept noen.
:33:37
Og så spør de hvorfor du har vært
her inne så lenge.
:33:40
Jeg ville aldri flytte. Det er fredelig.
Du hører ingenting her inne.
:33:44
Hjemme hos oss er det bråkete naboer.
:33:47
Ungen deres skriker alltid,
for han er ett år gammel...
:33:50
eller så skriker pappaen fordi ungen bråker.
:33:53
Så skriker mammaen på toppen av alt.
Men det er en annen form for skriking...
:33:58
for mannen hennes rir henne hardt
og hun stanger hodet i veggen...