:51:06
- Hei!
- Ja?
:51:09
Du tok vel ikke med deg
lommeboka fra dashbordet?
:51:13
Du tuller, ikke sant?
:51:18
Så hva er din historie?
Hvor er du fra?
:51:21
Å, overalt.
:51:23
Allestedsnærværende.
Jeg liker det hos en kvinne.
:51:26
Opprinnelig fra Texas.
Middelklasse nabolag.
:51:29
Men etter skolen
flyttet jeg til New York fordi...
:51:32
La meg gjette. Alle sa du var pen,
så du prøvde å bli modell.
:51:36
Men i Big Apple behandlet de deg
som ormen, så du ble skuespiller.
:51:41
Nei, men...
:51:44
Men du kommer ikke langt uten talent,
:51:46
og de eneste lysene du så,
var dem i kjøleskapet.
:51:50
Så du tok implantasjon i puppene og så etter
en rik, gammel mann med dårlig hjerte
:51:54
og veivet med det hvite flagget mot
din egen avsky for deg selv.
:52:00
- Hva er uttellingen?
- Jeg dro aldri til New York City.
:52:03
Jeg dro til Cornell, så tok jeg
utdannelse i baneadministrasjon.
:52:07
Før jeg ble tilsynskvinne på golfkurset.
:52:09
- Og dette er mine egne.
- Du glemte en spiseforstyrrelse.
:52:15
- Jeg har ingen spiseforstyrrelse.
- OK, tynna.
:52:24
Vekk med henda, Hank.
:52:35
Mamma!
:52:37
Det er skikkelig bra, Hank.
Måten å holde en lav profil på.
:52:41
Det er overlevelse nå.
:52:45
Hei, jeg vet hvordan
vi kan skaffe noen gryn.
:52:49
- Slå meg.
- Hva?
:52:51
- Slå meg i ansiktet.
- Hvorfor?
:52:53
Jeg sier til sjefen
at jeg ble angrepet på parkeringsplassen.
:52:56
Han vil kjøpe min taushet.
De trenger ikke den slags presse.