:52:00
- Hva er uttellingen?
- Jeg dro aldri til New York City.
:52:03
Jeg dro til Cornell, så tok jeg
utdannelse i baneadministrasjon.
:52:07
Før jeg ble tilsynskvinne på golfkurset.
:52:09
- Og dette er mine egne.
- Du glemte en spiseforstyrrelse.
:52:15
- Jeg har ingen spiseforstyrrelse.
- OK, tynna.
:52:24
Vekk med henda, Hank.
:52:35
Mamma!
:52:37
Det er skikkelig bra, Hank.
Måten å holde en lav profil på.
:52:41
Det er overlevelse nå.
:52:45
Hei, jeg vet hvordan
vi kan skaffe noen gryn.
:52:49
- Slå meg.
- Hva?
:52:51
- Slå meg i ansiktet.
- Hvorfor?
:52:53
Jeg sier til sjefen
at jeg ble angrepet på parkeringsplassen.
:52:56
Han vil kjøpe min taushet.
De trenger ikke den slags presse.
:53:00
Kom igjen, riv av meg hodet.
:53:02
- Det er skikkelig dustete, Hank.
- Har du en bedre idé? Kom igjen!
:53:06
- Det funker ikke.
- Jo, men du må ta meg.
:53:09
Ikke gi meg det jentete
"Jeg vil ikke brekke neglen"-uttrykket.
:53:13
Fyren må se på ansiktet mitt og bare...
:53:20
Vel, sparket i trynet
gikk ikke helt etter planen.
:53:23
Det gjorde bare Charlie
litt verre tilredt.
:53:27
Hvordan går det med nesa?
:53:28
Hør på den.
:53:32
- Jeg er skikkelig lei meg, Charlie.
- Jeg kommer over det.
:53:37
Du burde være rasende.
Jeg sparket deg akkurat i ansiktet.
:53:40
Hei, det kan skje.
:53:45
Du har en fin måte å se på livet på,
Charlie. Vet du det? Det er en gave.
:53:50
Ja, jeg vet ikke om psykologen min ville
være enig. De synes det er mitt problem.
:53:54
Hva?
:53:56
Jeg forvrenger mine persepsjoner
for å gjøre realiteten min mer behagelig.