:29:01
Medfølelse og et klapp
på ryggen er alt dere kan forvente.
:29:05
-Hvor lang tid vil det ta?
-For å være ærlig så vet jeg ikke.
:29:09
Forbered dere på en lang marsj.
Ingenting går raskt i Tecala.
:29:12
Men folkene som har Peter,
vet hva de gjør.
:29:15
Han er en meget verdifull vare,
og det er i deres interesse-
:29:19
-å holde ham frisk.
:29:23
Hadde Peter for vane å stikke av
uten å fortelle deg hvor han var?
:29:27
Nei, hva er det du tenker på?
:29:30
Hvordan er helsen hans?
:29:31
Peters helse har alltid vært god.
:29:34
-Tar han medisiner?
-Nei.
:29:37
-Hva med allergier?
-Nei! Ingenting.
:29:40
Han er allergisk
mot klorin og jordbær.
:29:42
Han sprakk et blodkar i øyet i forrige
måned. Han har tatt øyedråper.
:29:45
Og han har lett
for å få ørebetennelse.
:29:52
Og følelsesmessig?
Har han evnen til å takle stress?
:29:55
Hva slags stress snakker vi om?
:30:03
Idiot! Kast ikke bort kuler!
:30:07
Hjelp jenta med
å gjøre klar muldyrene-
:30:10
-for å ta gringoen opp i fjellene.
:30:27
Jeg vet ikke, Frank. Han vet ikke.
Det kan ta en uke - eller seks.
:30:31
Hun er Alice. Hva skal jeg si?
Alice er Alice.
:30:34
Hun er fremdeles der ute
og prøver å redde verden.
:30:36
-Jeg vet ikke hva hun føler.
-Så, hvem er du? Jeg mener-
:30:40
-dere som gjør dette.
Advokater, diplomater, eller hva?
:30:43
Politifolk, etterretningsfolk.
For det meste militære.
:30:47
-Hva er du?
-Jeg var soldat.
:30:50
Hva slags soldat?
:30:53
Den britiske hær.
:30:55
-Du høres australsk ut.
-Jeg er det.
:30:57
Jeg var i regimentet hjemme, men
det er tamt, så jeg dro til England.