:45:00
- Dr. Martin. Geita.
- Geita, ja. Det var min far.
:45:03
Jeg traff deg. Jeg var ca. 1 2 år. Det
er lenge siden. Du husker nok ikke.
:45:06
Nei, vent et øyeblikk. Fletter,
fregner og knudrete små knær.
:45:11
- Var det deg?
- Ja, det var meg.
:45:14
- Hvordan går det med gamle Geita?
- Han døde for ni år siden.
:45:23
Har du lagt merke til at alle
synes å være døde nå for tiden?
:45:29
Er dere klare til å ta noen runder?
:45:32
- Ja visst.
- Vi tar det rolig, vi tar seksten.
:45:35
- Minutter?
- Kilometer. Kom igjen.
:45:39
- Kilometer.
- Den lille kødden.
:45:44
Takk. Mente han virkelig kilometer?
:45:58
- Hvor langt har vi løpt, Frank?
- Nesten tre.
:46:01
- Jeg kommer til å få hjerteattakk.
- Det er poenget.
:46:05
- Hva? Å gi oss hjerteattakk?
- Ja, for pokker.
:46:08
Sett at vi ikke overlevde
utskytningen.
:46:10
De Forente Stater ville bli det første
landet som skjøt fire lik ut i bane.
:46:13
Skal vi få hjerteattakk. . .
:46:15
. . .så vær sikker på at NASA vil
at vi skal få det her nede på jorda.
:46:18
- Så la oss få opp farten.
- Jeg er jo tekniker. Jeg sluttet -
:46:21
- å løpe da Nixon var president.
- Doktordamen din ser på. Kom igjen.
:46:25
Gjør hun det?
:46:38
- Greier du 225, oberst?
- Ja jøss. Hjelp meg, tiger.
:46:44
Greit.
:46:47
Klar? Kom igjen.
:46:50
OK, ta den.
Sett i gang, Hawk.
:46:52
Kom igjen, du greier det.
Sånn ja.
:46:54
Sånn ja.
:46:56
Greit. Press, baby. Press. Opp.