Wonder Boys
prev.
play.
mark.
next.

:03:02
Jeg mener, Herregud,
hva er det med dere katolikker?

:03:06
Greit! Greit!
:03:08
La oss prøve
å være konstruktive, hva?

:03:13
- Howard, hva med deg?
- Jeg hatet den.

:03:16
Fortellingene hans får meg
til å ville begå selvmord.

:03:20
Det var ikke akkurat det jeg mente
med å være konstruktiv, Howard.

:03:27
Ja, Hannah?
:03:29
Jeg tror at vi kanskje
går glipp av poenget.

:03:31
Hannah Green.
:03:32
En talentfull forfatter
som leide et rom hos meg.

:03:35
Jeg kjente henne
som innsiktsfull og vennlig -

:03:38
- og alltid kledd
i røde cowboystøvler.

:03:40
Jeg hadde faktisk aldri
sett henne uten dem.

:03:43
Han respekterer oss nok til
å glemme oss og det skal det mot til.

:03:47
Godt formulert, Hannah.
:03:49
Og et bra poeng
å avslutte med, tror jeg.

:03:52
Glem ikke Ordfesten denne helgen.
:03:55
De av dere som kjører VlP-er
til cocktailselskapet i kveld -

:03:58
- må levere dem i rektors hus
ikke senere enn halv seks.

:04:05
Takk for det der.
Går det bra med ham?

:04:11
Jeg tror det. Hva med deg?
:04:13
Meg? Javisst. Hvordan det?
:04:16
Jeg sjekker bare.
:04:23
Slå av lyset, vær så snill.
:04:33
Det føltes godt å sitte i bilen.
Alene.

:04:37
Hvor jeg kunne klarne hodet mitt.
:04:43
I kveld var det åpning
av Ordfesten -

:04:46
- som var universitetets årlige
tredagers skravlebegivenhet -

:04:48
- for forfattere og håpefulle.
:04:50
Redaktøren min, Terry Crabtree,
fløy inn for anledningen.

:04:54
Han alene hadde støttet min
siste roman, Pyromanens Datter.

:04:58
Suksessen den hadde hos kritikerne
hadde satt oss begge på kartet.


prev.
next.