:04:05
Takk for det der.
Går det bra med ham?
:04:11
Jeg tror det. Hva med deg?
:04:13
Meg? Javisst. Hvordan det?
:04:16
Jeg sjekker bare.
:04:23
Slå av lyset, vær så snill.
:04:33
Det føltes godt å sitte i bilen.
Alene.
:04:37
Hvor jeg kunne klarne hodet mitt.
:04:43
I kveld var det åpning
av Ordfesten -
:04:46
- som var universitetets årlige
tredagers skravlebegivenhet -
:04:48
- for forfattere og håpefulle.
:04:50
Redaktøren min, Terry Crabtree,
fløy inn for anledningen.
:04:54
Han alene hadde støttet min
siste roman, Pyromanens Datter.
:04:58
Suksessen den hadde hos kritikerne
hadde satt oss begge på kartet.
:05:00
Men det var sju år siden -
:05:02
- og jeg var ennå ikke
ferdig med oppfølgeren.
:05:05
Jeg visste at Terry
ga blanke blaffen i Ordfesten.
:05:08
Han kom til byen for å ta en titt
på min sterkt forsinkede bok.
:05:12
Jeg måtte holde ham på avstand.
:05:18
- Tripp!
- Crabtree. Står til, min venn?
:05:21
- Godt å se deg.
- La meg hjelpe deg med denne.
:05:24
Si hei til min nye venn,
Miss Antonia.
:05:28
Sloviak.
:05:29
Hyggelig å treffe deg.
Denne veien.
:05:31
Jeg tok meg den frihet å invitere
Antonia til kveldens festligheter.
:05:34
Jo flere jo lystigere.
:05:35
Terry fortalte meg om deg på flyet.
:05:38
Det var så interessant.
:05:39
Jeg forklarte henne bare
hvordan en bok blir utgitt -
:05:42
- hva du gjør som forfatter
og hva jeg gjør som redaktør.
:05:44
Jeg svetter blod i fem år
og han retter på stavingen min.
:05:47
Det var akkurat det han sa.
:05:49
Vi kjenner hverandre ganske godt.
Og det er jo faktisk sju år nå.
:05:54
Vet du hvor mange ganger jeg
har satt meg på et fly og bedt -
:05:56
- om at en pike som henne
skulle sette seg ved siden av meg?