1:50:04
-men David kunne fremdeles
såvidt se henne om dagen.
1:50:07
Og han ba fremdeles
til henne med håp.
1:50:10
Han ba inntil alle
sjøanemonene døde.
1:50:15
Han ba mens havet frøs-
1:50:17
-og isen omsluttet amfibi-
kopteret og den blå feen-
1:50:21
-der han fremdeles kunne
skimte henne som en blå ånd i isen.
1:50:27
Alltid der.
1:50:29
Alltid smilende.
1:50:31
Alltid ventende på ham.
1:50:34
Til slutt rørte han seg ikke mer.
1:50:37
Men øynene hans var alltid åpne-
1:50:40
-og stirret for alltid
gjennom hver natts mørke.
1:50:45
Og neste dag...
1:50:48
Og neste dag...
1:50:51
På denne måten gikk to tusen år.