:03:04
-Er vi flinke, eller?
-Å, ja. Vi er fantastiske.
:03:11
Prima hundre prosent
ren colombiansk kokain, mine herrer.
:03:15
Diskopulver. Rent som snø.
:03:20
Jeg er George Jung,
fangenummer 1 9225004.
:03:28
Født i New England, -
:03:30
- Massachusetts, i en by
som heter Weymouth.
:03:33
Det der er meg.
:03:34
Og det er min beste venn, Tuna.
:03:37
Far drev et rørleggerfirma.
:03:40
Han hadde 3 biler, 1 0 ansatte,
og gjorde svære jobber.
:03:44
-Han var helten min.
-Klarte du det?
:03:46
-Jeg falt ikke én gang!
-Sånn skal det være. Sees i kveld.
:03:49
Kan jeg ikke få bli med deg på jobb?
:03:50
Fred, la oss komme oss avgårde.
Si ha det, nå.
:03:53
Klapp i, jeg snakker så mye jeg vil
med guttungen min, er det greit?
:04:03
Har du så lyst til å være med?
:04:07
Pokker heller, OK.
:04:10
-OK, hent støvlene dine.
-Takk, pappa.
:04:14
Bill, hva er det med deg? Gjett hvem
som rydder og handler lunsj i dag.
:04:19
Penger! Det er din jobb, ikke, min!
:04:22
Pappa jobbet hardt, men tjente ikke
nok til å gjøre mor fornøyd.
:04:25
Hvorfor tror du at jeg
giftet meg med deg?
:04:26
Hun trodde hun hadde giftet seg rikt.
:04:28
Han hadde lovet henne gull og grønne
skoger, men ikke klart å levere.
:04:32
Når sant skal sies; det gikk trått
etterhvert, og vi ble raka fant.
:04:35
Ikke rør meg! Se på hendene dine!
:04:38
-Vennligst, ikke foran gutten
-Gutten! Hva med meg da, Fred?!
:04:42
-Hvor skal du?
-Gå hjem, George!
:04:44
Mamma, hvor er det du skal?
:04:46
Uansett hvor mange ganger
mamma dro sin vei, -
:04:49
- eller skjemte ham ut, -
:04:54
-så tok han henne alltid tilbake.
:04:57
Han elsket henne.
:04:59
Gode Gud, som han elsket henne.