:38:09
Maurice, du sa
at jeg kunne ta med meg John.
:38:12
Gjorde jeg?
Og sa du at du skulle det?
:38:16
-Kom inn, da. Maurice Charlton.
-John Bayley.
:38:27
-Varmt, hva?
-Ja, det er det.
:38:30
Jeg har noe som kjøler.
:38:35
Din venn håper tydeligvis
å få sin stygge vilje.
:38:39
Ikke i dag, nei.
:38:50
-Vi er vel omtrent like gamle, John?
-Ja...jeg tror det.
:38:55
-Spiller det noen rolle?
-Nei.
:38:58
-Det er vel ikke viktig, er det?
-De fleste av mine virk...
:39:04
-Mine andre venner er eldre enn jeg.
-Mye eldre.
:39:08
-Det er en veldig god grunn for det.
-Jaså? Hva da?
:39:13
Hun liker folk med en fortid.
Hun utnytter dem.
:39:17
-Det gjør jeg ikke.
-Til romanen din. Ikke sant?
:39:20
-Jeg har ikke lest den.
-Ikke?
:39:23
-Ikke du heller, så ikke prøv deg.
-Ingen har lest den.
:39:29
Den velvillige damen
har ennå ikke beæret noen.
:39:33
Iris vil ikke prate om den.
Ikke sant?
:39:36
Den kryr jo av folk hun kjenner.
:39:39
Disse intellektuelle
du er så kompis med.
:39:42
Slik må det være.
Alle vet om det. Ikke sant, Iris?
:39:46
Nei, men tro hva du vil. Du vet
ikke noe. Ingen vet noe, unntatt jeg.
:39:51
Og...jeg tier.
:39:53
Jeg trodde det var en hemmelighet.
Iris vil ikke prate om det.
:39:57
Vi kjenner oss sikkert igjen.