:05:02
På en høyde nær Paris
lå landsbyen Montmartre.
:05:06
-Den var ikke det min far kalte:
-Syndens by!
:05:10
Men et mekka for bohemene.
Musikere, malere, forfattere...
:05:15
De gikk under navnet
''Revolusjonens barn''.
:05:20
Jeg kom for å leve fattig og skrive
om sannhet, skjønnhet, frihet-
:05:26
-og det som jeg satte høyest:
kjærligheten.
:05:29
Alltid denne latterlige
fikseringen på kjærlighet.
:05:34
Det var bare ett problem:
Jeg hadde aldri vært forelsket.
:05:38
Heldigvis falt en bevisstløs
argentiner gjennom taket mitt.
:05:45
I hans spor fulgte en dverg
utkledd som nonne.
:05:49
God dag. Mitt navn er Henri Marie
Raymond Toulouse-Lautrec-Montfa.
:05:55
-Vi øver på et teaterstykke.
-Hva for noe?
:05:59
Et svært moderne stykke kalt
Spektakulært, Spektakulært.
:06:04
I Sveits.
:06:05
Den bevisstløse argentineren
led av narkolepsi.
:06:09
Helt fin det ene øyeblikket,
og så faller han bare om.
:06:13
Hvordan gikk det?
:06:15
Argentineren er bevisstløs.
:06:18
Nå kan ikke stykket presenteres
for finansieren i morgen.
:06:22
Musikken er ikke ferdig.
:06:24
En annen får spille rollen.
:06:26
Hvor finner vi en som kan spille
en ung, følsom sveitsisk geitegjeter.
:06:32
Før jeg visste ordet av det, var jeg
stedfortreder for argentineren.
:06:36
Fjellene besjeles
:06:39
Av diskantens
eufoniske symfonier
:06:45
Stans! Det ulidelige bråket
overdøver ordene mine.
:06:49
Kan vi holde oss til litt piano?
:06:52
Det rådet ulike meninger
om Audreys tekster.
:06:55
En nonne ville ikke si det.
:06:58
Hva med ''fjellene syder
av messende diskant''?