:13:01
Jeg skjønner ikke ...
:13:03
Dette brevet skulle vært levert
til avisen for fem dager siden.
:13:07
Stillingsannonsen er
aldri blitt trykt, hva gjør dere her?
:13:13
Nå forstår jeg.
:13:15
Det var nettopp det jeg ville
fortelle deg da du lukket opp.
:13:20
Sant å si ringte vi på
på lykke og fromme.
:13:25
Et stort hus som dette har alltid
bruk for kvalifisert folk.
:13:29
- Har du vært i et sånt hus før?
- Det vil nok overraske deg, men ...
:13:35
... vi har jobben her før.
:13:39
- Her?
- Det er en del år siden.
:13:45
Og hvis jeg kan få si det,
så var det de beste årene i mitt liv.
:13:51
Vi har kommet tilbake
fordi huset betyr veldig mye for oss.
:13:57
- Du kan få se anbefalingene våre.
- Nei, det er ikke nødvendig.
:14:02
- Du kjenner altså huset godt?
- Som min egen lomme.
:14:06
Forutsatt at veggene ikke har
flyttet seg i mellomtiden.
:14:11
Det eneste som flytter seg her,
er lyset.
:14:17
Men det forandrer alt.
:14:23
Det er mildest talt vanskelig.
:14:27
Nærmest ulidelig, kan man si.
:14:33
Man kan bare holde ut
ved å holde hodet kaldt.
:14:37
Ja vel, frue.
:14:39
Jeg bryr meg ikke om fantasier,
fikse ideer. Forstår du meg?
:14:44
Jeg tror det.
:14:46
Barna mine får av og til fikse ideer.
:14:51
Men bry deg ikke om dem.
Barn er jo barn.
:14:57
Naturligvis, frue.
:14:59
Utmerket.