:41:04
- Det er et fotoalbum.
- Ja, men alle sammen sover.
:41:09
De sover ikke.
De er døde.
:41:13
I forrige århundre tok man
bilder av de døde i håp om -
:41:19
- at deres sjeler ville
leve videre gjennom portrettene.
:41:26
Det er til og med gruppeportrett.
:41:30
Og barn ... Det er makabert.
:41:35
Hvordan kunne folk være
så overtroiske?
:41:39
Dyp sorg kan få folk til
å gjøre de rareste ting.
:41:47
Få boken unna.
Jeg vil ikke ha den her i huset.
:42:04
Mrs. Mills, det er kaldt.
Kom og sitt ved varmen.
:42:19
Tusen takk, frue.
:42:21
Fortell om da du jobbet her.
Passet du barn da også?
:42:27
Nei, jeg hadde ansvaret
for å fordele oppgavene i huset.
:42:33
- Var det mange tjenestefolk?
- Omkring femten.
:42:38
Men til slutt
var det bare oss tre tilbake.
:42:42
Arbeidsgiverne våre
flyttet til London.
:42:45
De kom her bare en gang i blant.
Stedet ligger jo så avsides.
:42:50
Med tiden ble huset tomt.
:42:56
Alle flykter fra øya.