1:19:01
Jeg spanderer lunsj! Vi må hjelpe
hverandre å komme over ydmykelsen.
1:19:06
Første lunsj var en tabbe.
En til ville bli ren tortur.
1:19:12
En drink da?
1:19:14
Navneskilt, nøkkel og ID-kort.
1:19:18
-Beklager, Marisa, men jeg må.
-Jeg skjønner det.
1:19:23
-lkke si at de sparket deg også?
-Nei.
1:19:27
Jeg tok en avgjørelse.
1:19:30
På høy tid.
1:19:34
Slutter du?
1:19:36
Av og til tvinges vi i retninger
vi burde ha funnet selv.
1:19:49
Å tjene mennesker
krever intelligens og verdighet.
1:19:55
Men husk, de er bare folk med penger.
Og selv om vi betjener dem, -
1:20:01
- er vi ikke deres tjenere. Hva vi gjør
defiinerer ikke hvem vi er.
1:20:09
Det som defiinerer oss,
er hvor lett vi reiser oss etter fall.
1:20:17
Jeg tror du blir en ypperlig
leder en gang.
1:20:23
Og det har vært en ære
å arbeide sammen med deg.
1:20:44
Marisa!
1:20:46
Marisa - Caroline!
Hvilket navn skal jeg bruke?
1:20:51
-Jeg skjønner ikke, hva hendte?
-Hva da? Jeg er stuepiken.
1:20:55
Var det et slags veddemål?
Et narr-gjestene-spill?