:22:02
Det er over.
Jeg kan bare kjøre rett uti sjøen.
:22:06
Ikke si sånt.
:22:12
Han løp langs motorveien.
Jeg kunne ikke bare etterlate ham.
:22:21
- Jeg må tilstå noe.
- Hva da?
:22:25
Du sa at du ba hver kveld
om å få komme inn på Stanford.
:22:31
- Jeg har også bedt om noe.
- Hva da?
:22:37
At du ikke ville
komme inn på Stanford.
:22:42
- Hvorfor det?
- Jeg trodde ikke det ville fungere.
:22:46
Jeg burde vært glad for
å ha blitt bønnhørt.
:22:52
Jeg kom inn på OCU.
Kanskje du kan begynne der.
:22:56
Du kan studere litteratur
og jeg marinbiologi.
:23:00
Så fikk jeg dårlig samvittighet.
Dette er drømmen din.
:23:06
Og jeg er bare egoistisk.
Jeg føler meg fæl.
:23:10
- Det er ikke din skyld.
- Jeg vil prøve å gjøre det godt igjen.
:23:16
Takk. Men det kan du ikke.
:23:21
Jo, kanskje. Bestefaren til Tanya
sitter i styret på Stanford.
:23:25
Tanya er en venn.
Hun kan kanskje hjelpe.
:23:29
Bestefaren min hjelper ikke
hvem som helst.
:23:33
Kan du ikke hjelpe oss, Tanya?
:23:35
Ser dere ikke at jeg er opptatt?
:23:43
Se til hunden. Gi ham litt vann.
Jeg skal ta meg av dette.
:23:51
Tanya...
:23:54
Vi bør snakke sammen.
:23:57
Unnskyld meg.