:21:04
Laget...
:21:06
De stoler på meg.
:21:08
Jonathan,
la oss tenke gjennom dette sammen.
:21:11
Du vet hvordan dette spillet hjelper oss.
:21:15
Det har en konkret sosial hensikt.
:21:18
Nasjoner er bankerotte, borte.
:21:21
Det er ikke stammekriger lenger.
:21:24
Selv krigene mellom selskapene
tilhører fortiden.
:21:28
Ja, jeg vet det. Det er bare det at...
:21:30
Så nå har vi
storselskapene og deres ledere.
:21:33
Transport, mat, kommunikasjonsmidler,
:21:36
hus, luksus, energi.
:21:40
Noen få av oss tar beslutninger
på global basis
:21:44
til det beste for folk.
:21:45
Laget er en enhet.
Det spiller med visse rytmer.
:21:48
Og det gjør også et lederlag, Jonathan.
:21:51
Ikke alle har all denne komforten,
:21:54
du vet det.
:21:55
Ingen fattigdom, ingen sykdommer.
:21:58
Ingen behov og mye luksus,
:22:01
som du nyter som om du
skulle være i lederklassen.
:22:05
Selskapets samfunn tar hånd om alt.
:22:09
Og alt det ber om tilbake,
:22:10
og alt det noensinne har bedt om,
:22:14
er at man ikke skal blande seg
i dets beslutninger.
:22:17
Jeg mener ikke å motsette meg dette.
:22:21
Jeg prøver bare å forstå.
:22:22
Dette er til ditt eget beste.
Det må du vite, Jonathan.
:22:27
Alle beslutninger som gjelder deg er det.
:22:31
Jeg...
:22:33
Jeg mistet Ella.
:22:35
Selskapet tok konen min bort,
:22:37
- fordi en leder ville ha henne.
- Jeg vil ikke ta opp det.
:22:41
Det var før jeg tok over.
Jeg hadde ikke noe med det å gjøre.
:22:43
Etter det jeg hører,
så ønsket konen din selv å dra.
:22:47
Så, nå skal du pensjonere deg.
:22:51
Det burde ikke være så vanskelig for deg.
:22:54
Idiotisk spill, tross alt.
:22:56
Forferdelig spill. Du burde være glad
for å komme deg ut av det.